Magne husker ikke en gang hvordan han kom over Salar de Uyuni – men vi er begge veldig glad for at han gjorde det.
Ifølge sjåføren vår Ronald (som McDonald) har turistene kommet dit i rundt femti år allerede, men for oss var dette stedet en godt bevart hemmelighet. Uten at vi kan fatte hvorfor.
Jaja, her er i hvert fall litt fakta (og noen flere bilder), hvis det er flere her fra nord som er sultne på en fantastisk naturopplevelse.
Salar de Uyuni ligger i Bolivia, og vi kom oss til utfartsstedet Uyuni med nattbuss fra hovedstaden La Paz. Selskapet heter Todo Turismo og har gode referanser. De reklamerer med aircon/varme, gode seter med beinstøtte, som kan lenes 140 grader bakover. Vi fikk også kveldsmat (helt ok kylling, grønnsaker og ris, som flymat omtrent), og frokost: Muffin, kjeks og yoghurt. Og vann. Vi fikk også utdelt pledd og en liten pute. Før lyset ble slukket viste de en del promofilmer, pluss et par episoder av The Big Bang Theory. Det var do på bussen.
Kjørte også med dette selskapet tilbake til La Paz.
Oppsummert: Bra service, litt trangt for Magne. Vi fikk sove, men ikke dypt. Er nok et av de bedre selskapene. Engelskspråklig besetning trekker opp.
PS! Det finnes mange busselskaper, og det går også fly ned til Uyuni. Når vi har bedre nett, og PC i stedet for mobil, skal vi lenke inn litt mer her.
Busselskapet ble booket i samme pakke, selv om det var Red Planet som sto for selve turen gjennom Saltsjøen og ørkenen. Vi booket dette via Kilroy (som igjen bruker Bamba experience, som bruker Todo og Red Planet). Vi forholdt oss i praktis til en kontaktperson i Kilroy. Enkelt og greit. Ba om å få levert billettene våre på hotellet vi bodde en natt på i La Paz og det fikk vi uten problemer.
Pris: 2700 pr pers
Inkluderer: Tre dagers tur med en jeep gjennom Saltsjøen, en av verdens høyest beliggende ørkenområder, flere fantastiske laguner (stinky, red, green, bla.) med flamingoer, varm kilde-basseng ved det ene overnattingsstedet (eller gringo-soup som Ronald kalte det, haha), semi-aktiv vulkan, geysir på 5000 m, og ellers noen ufattelige små landsbyer (teller innbyggere i antall familier) og flott landskap.
Måltider: God mat! Får frokost, lunsj og middag med vann/brus alle dager. Kan kjøpe øl og vin.
Overnattingene: Bedre enn forventa. Det finnes også selskaper som bruker telt. Vi sov på dobbeltrom med egen do den første natta (her fantes det varm dusj, men veldig få og vi var veldig mange). Den andre natta som vi på rom med resten av bilen vår, helt greit. Her var det ikke dusj, og litt ekkel do, men til gjengjeld varme kilder. Et basseng over veien for hostellet. Det var et omkledningsrom nede ved bassenget. Fantastisk avslutning på dagen med måneskinn – og kunne tatt med en øl om vi ikke allerede var fnisete og susete i hodet pga høyden.
Husk: Høydesyketabletter – og babywipes, det er ikke mange dusjmuligheter. Ta også med dopapir, lue/caps, solkrem. Selskapet gir deg en bra pakkeliste.
Det går an å leie soveposer (kaldt om natta om vinteren, pleddene på overnattingsstedene holder om sommeren), og bagasje du ikke trenger kan du legge igjen på kontoret til Red Planet i Uyuni.
Litt på siden: Der er litt over 20 sjåfører som er ansatt/blir brukt av Red Planet. De kjører cirka to turer i uka, og har dermed kun en hviledag i uka. Hver dag kjører vi fra cirka 6.30-7.30 til 17-18-19-tida. Sjåførene eier sin egen bil, og tjener relativt bra til å være bolivianske forhold. En som arbeider i gruvene (i dette området) tjener cirka 600 bolivianos (ca 600 norske) i måneden. De jobber 48 timers skift, og har en hviledag mellom. Arbeidsgiveren sender med dem en god dose coca-blader (ikke kokain, men beslektet) før hvert skift (skal hindre høydesyke eller andre plager, hindre sultfølelse og gi energi. Tygges eller lages te av). En som jobber i offentlig bank tjener cirka 1000-1600 B, og våre sjåfører tjener bedre, kanskje 2000-2500 B.
Har du spørsmål?! Send epost til bredoksen@gmail.com eller kontakt oss på Facebook 🙂
Legg igjen en kommentar