Slik gjorde vi: Longyearbyen og Svalbard

Jula varer helt til påske, sies det. I hvert fall gjorde julegaven til svigermor Mette det. Påsken 2015 opplevde vi vær og vind og fantastisk vinternatur i løpet av fire dager i og rundt Longyearbyen på Svalbard.

Mette fikk altså Svalbard-påske av oss barna og kjærestene i julegave, og tro det eller ei: Allerede førstkommende påske hadde vi bestilt fire dagers tur til isødet i nord. Den eneste som manglet var Magnes yngste søster Sandra, som har flyttet til Australia for å ta master. Ellers var Mette, Magne, Lina (mellomste søster), Deem (Linas forlovde) og jeg klare for å fly fire timer mot nord for å oppleve den magiske øya.

Med to halve og to hele dager fikk vi tid til å utforske det lille sentrumet, som domineres av sportsbutikker, puber og spisesteder – samt scootertur, hundeslede og isgrotte-utflukt. Vi kunne hatt flere dager for å gjøre flere aktiviteter, men hadde ikke trengt mer tid til å henge rundt i Longyearbyen uten noe program. For eksempel hadde det vært helt greit med flere dager på snøscooter, til litt forskjellige plasser.

Under går jeg gjennom reisa til og fra, overnatting, mat og aktiviteter. Håper du blir inspirert!

Reisa

Magne hadde booket flybilletter via SAS – det vil si at vi måtte ha en mellomlanding i Tromsø. SAS har noen direkteflygninger opp, ellers flyr Norwegian også direkte fra Gardermoen.  NB! Ved mellomlanding i Tromsø må man gjennom passkontrollen, så husk pass! Det var det noen som hadde glemt (eller hadde ugyldig), som forsinka avreisa vår fra Tromsø fordi bagasjen til vedkommende måtte finnes og kastes av flyet før vi kunne lette …
Pris: 3.500 per pers

Psst! Følg med på om du må hente og sjekke inn (innsjekket) bagasje på nytt i Tromsø. På vei til Longyearbyen trengte vi ikke det, vi måtte bare ta med håndbagasjen ut av flyet mens de fylte bensin, og gå inn igjen og sette oss på de samme plassene. På vei hjem, måtte vi imidlertid sjekke inn bagasjen en gang til, til tross for at flyvertinnene sa at vi ikke trengte det. Så følg med! Det kan også være lurt å ha med en matpakke eller noe sånt, for det var dårlig utvalg av mat på flyturene …

Psst! Print ut boardingpasset ditt og ta vare på det! Det trenger du for å handle øl på Nordpolet som ligger inne i Svalbardbutikken på Lompensenteret i gå- og handlegata i Longyearbyen. Man kan bare handle kvota. Og, hvis du kun har elektronisk boardingpass, kan det printes ut på Nordpolet.

Etter landing i Longyearbyen kan man hoppe på flybussen, som korresponderer, eller ta taxi. Flybussen stopper utafor hotellene, du sier bare hvor du vil av. Det kostet 75 kroner per pers fra flyplassen til sentrum (Mary Ann’s Polarrigg), mens en maxitaxi for fem personer kostet 300 kroner.

Psst! Minstepris for (maxi)taxi er 151 kroner, tydeligvis. Taxifolka er veldig hyggelige og det er lite byråkrati. Du bare ringer, og så blir du hentet med en gang eller du avtaler hvor og når du skal plukkes opp.

Overnatting og mat

Mary Ann’s Polarrigg: Her bodde vi. Et eksentrisk og koselig sted. Ser absolutt ikke ut som noe overnattingssted på utsiden, og minner mest om turistforeningens koselige hytter innvendig. Enkelt, men med masse morsom krimskrams. Ti minutter å gå til handlegata.
Pris: 3.800 kroner for tre netter på dobbeltrom – vi booket cirka en måned i forveien, og det kan fort være billigere hvis man booker lenger tid i forveien.
Link: Mary Ann’s Polarrigg

Et romslig stuerom med masse sofaer, bord, spill og en tv var det beste rommet. Her kunne man bare slenge seg ned i superundertøyet og lese, skravle, spille spill, spise medbrakt eller drikke egenkjøpt øl. God stemning og like lett å komme i prat med andre, som å få sitte for seg selv.

I hovedbygningen var det enkelt- eller dobbeltrom med delte bad og toalett. Deilige madrasser, dyner og puter, men litt liten plass på selve rommet til bagasjen. Gikk helt greit. Lina og Deem fikk køyesenger, mens Magne og jeg fikk to enkelsenger. Mette hadde god plass på sitt enkeltrom. Det finnes også finere og større rom i en av de andre bygningene, men det var digg å slippe å gå ut for å spise frokost …

Badene, med dusj og toalett og vask, var reine og fine. Godt og varmt der inne, så man kunne også tørke litt tøy ved behov. Aldri kø eller trengsel. Godt trykk i dusjen. Vi fikk et stort og et lite håndkle. Minner mest om leirskole 🙂

Det finnes både restaurant og bar på huset, men de åpner ikke før 16.00. Fantastisk hvalbiff! Dessuten kan man kjøpe seg tilgang til et kjøkken hvis man vil lage egen mat. Det ligger i kontakt med stua. Vi hadde ikke kjøpt tilgang, men fikk fortsatt bruke det til å koke litt kaffe og té, så det var null stress. God plass i kjøleskapet – vi hadde ølen vår der.

Frokosten var klassisk med ferskt brød, havregrøt, frokostblandinger, pålegg, egg og frukt. Man kunne også betale for å lage seg matpakker eller fylle opp termosen. Prisen var stiv: 135 kroner for frokost, 60 kroner for matpakke. Men, det er dyrt for vanlig mat på Svalbard, så det ville ikke vært så mye billigere å lage frokost selv, faktisk.

Ellers testet vi jacuzzien tirsdag kveld, etter snøscooterturen. Det var gratis for gjestene. Den lå på en terrasse i et av de andre byggene, bare noen skritt fra hovedbygningen. Det var en garderobe med dusj og toalett der, og så var det fire iskalde skritt fra døra til jacuzzien. Dessverre var ikke vannet varmt nok når vi hoppet uti. Det var en gruppe som hadde badet tidligere samme dag som hadde klagd på at det var altfor, altfor varmt – men da det var vår tur var det bare rundt 29-30 grader oppi der. Så vi ble ikke sittende så lenge …

SAS-hotellet: Ligger i starten av gå- og handlegata. Var det andre ledige alternativet når vi skulle bestille overnatting (cirka en måned i forveien). Veldig glad for at vi valgte Polarriggen, på grunn av den avslappede stilen der. SAS-hotellet er et klassisk hotell på alle måter.
Link: Radisson Blu Polar Hotell Spitsbergen

Barentz Pub & Spiseri: Ligger i første etasje på SAS-hotellet. Spiste middag her onsdag kveld, etter at det var fullt på Kroa. Ganske standard pub-spisested med pizza, hamburger, pasta og dagens på menyen. Hamburgeren var nok vinneren. Litt mørke lokaler, og lite utsyn. Stort utvalg øl. Garderobe til å henge av seg yttertøy, og ta av seg sko og støvler. Har crocks-tøfler til utlån.
Link: Barentz Pub & Spiseri på Facebook

Coal Miner´s: Ligger et par kilometer utafor sentrum. Minstepris med taxi  (151 kr) fra Polarriggen. Kanskje en time å gå (og da bør man kanskje ha gevær, tror jeg …). Nytt og nyoppussa sted, veldig stilig og fresht interiør, i litt sånn ny-industristil (hvis det er noe som heter det??). Kjører afterscooter-opplegg – og da var vi solgt! Spiste her etter scooterdagen på tirsdag. Hamburger og spareribs er vinnerne på menyen. Spesielt spareribsen. Nam! Salaten var litt mye grønt og litt lite kjøtt. Godt utvalg øl. Ingen bordreservasjon, så vi delte bord med to svensker, en mor og datter (som for øvrig var der for å besøke sønnen/broren som var servitøren vår da vi drakk øl på SvalBar dagen før.. hahaha). Garderobe til å henge av seg yttertøy, og ta av seg sko og støvler. Har crocks-tøfler til utlån.  PS. Har også overnatting.
Link: Coal Miner´s Bar & Grill

Kroa: Det lukta så nydelig og var så hyggelig der inne, at vi sporenstreks booket lunsjbord der til torsdag før hjemreisa vår, da vi kom onsdag kveld og det var heeelt fullt. Stedet ligger like ovenfor Lompensenteret i gå- og handlegata, og har også en fin veranda. Masse historiske bilder og ting og tang pynter opp, og menyen er et godt hakk over det typiske hamburger- og pizza-pubmat-stedet. Fram til 16.00 er det bare lunsjmeny, men det var mye godt. Flaguetten med egg og skinke var mye bedre enn man skulle tro – stor porsjon og delikat tilberedt. Kokkens frokost var også knall – det samme var burgeren. Et av de stedene lokalbefolkningen anbefaler først.
Link: Kroa Svalbard

Svalbar Pub: Sportspuben! Ligger midt i gå- og handlegata. Her sitter folk i konstant afterscooter-modus. Enkel meny, og masse øl. Hyggelig service (vi hadde som sagt broren til de svenskene vi møtte på Coal Miner´s, haha). Det var her vi dumpa inn første dagen, etter å ha kjempet mot vær og vind på vei fra Polarriggen. Nydelig fiskesuppe!
Link: Svalbar Pub

Fruene Kaffe og Vinbar: Verdens nordligste kaffebar. Intet mindre. Vi rakk det ti minutter før stengetid (18.00), så Magne og de andre fikk testet utvalget. Levde ikke helt opp til Magne «aeropress» Enoksens standard, men kaffe var det lell. Jeg fikk en søt isbjørn i hvit sjokolade, servert på en liten skål.
Link: Fruene Kaffe og Vinbar

Psst! Sjekk flere av Longyearbyens spisesteder på Tripadvisor

Aktiviteter

Scootertur til Barentsburg – Svalbard booking
Pris: 2.250 per pers for sjåføren, cirka 1.400-1.500 for passasjer
Heldagstur – inkludert lunsj

Vi kom oss aldri til Barentsburg, men fikk i hvert fall en fin tur på scooter til Helvetiadalen og Tellbreen i stedet. Les mer om det + kjekt å vite i et eget innlegg her.

Isgrottetur under breen – Svalbard Wildlife
Pris: 730 per pers
Halvdagstur, formiddag – inkludert kjeks og kaffe

En fantastisk tur! Guiden vår, Mirko fra Italia, var en utrolig hyggelig fyr, og hans kjærlighet til det arktiske landskapet smittet virkelig over på oss. Vi var heldig, det var bare oss fem påmeldt til turen, en fin bonus. Vi fikk utdelt truger og staver, og så begynte gåturen opp til Larsbreen, langs fjellet Sarkofagen og med Trollsteinen i horisonten foran oss.

Vi gikk opp cirka 500 høydemeter, og brukte 1 time og 20 minutter i vårt eget tempo. Mirko fortalte at med større grupper bruker de vanligvis rundt 2 timer opp. Det var lite vind, men fortsatt litt grått. Likevel så det ut til at vi skulle oppleve blå himmel for første gang på turen denne dagen (onsdag). Vi akte ned i isgrotta, som lå mellom 10 og 30 meter under Larsbreen, gjennom en liten åpning i bakken. Så litt skummelt ut med en gang, men vel nede var det luftig og fint. Vel, det var noen trange passasjer og åletrange trappeseksjoner, men stort sett «høyt under taket». Man blir svett på turen opp, så digg å skifte til en tørr ulltrøye og nye sokker ned i grotta, og vi spiste også litt før vi utforsket grotta videre.

I grottene skylles nye korridorer fra år til år, når smeltevannet fra breen trenger seg fram. Veggene buer og bølger seg, og inni isen er det både bobler, steiner, grus og farger. Utrolig stilig! Vi lekte med lysene fra hodelyktene, og noen steder kunne vi lyse inn et sted, og så lyste det opp en hel innvendig verden oppover og innover i isen. Det var vanskelig å ta bilder, det var ganske mørkt – men utrolig nok funket 4G der nede, så det ble noen SnapChats 😉 hehe.

På gåturen ned igjen ble vi tatt igjen av noen som hadde gått opp på randonee, og suste forbi oss. Skulle gjerne hatt ski selv, da!

Dette var turen vi hadde minst forventninger til på forhånd, men viste seg å være en av de beste opplevelsene. Bare det å gå inn i det villeste av det ville for egen maskin. Utsikten, stillheten. Og så, nedi grotta, en nesten uvirkelig underjordisk verden. Anbefales!

Psst! Det finnes flere isgrotteturer hvor man drar med både hundeslede og beltevogn, men dette er den eneste turen med truger, og gåturen opp var en stor del av opplevelsen. Ville i hvert fall ikke byttet den med en beltevogn, men kanskje med hundeslede for å slå to fluer i en smekk, hvis man har begrenset med tid. Likevel: Vi tok to turer på onsdagen, først denne til isgrotta (til fots), så en ettermiddagstur med hundeslede. Så det går også an 🙂

Psst! Her må du kle deg selv. Med minus 10 grader og lite vind, var det passe med et lag ullundertøy og boblebukse/boblejakke over – evt et lag ullundertøy og en fleece med vindjakke over. Et par ullsokker i tjukke vintersko eller litt tjukkere ullsokker i fjellsko. Tynn ullbuff og lue, samt votter eller hansker. Godt å ha et skift med ulltrøye og sokker å bytte til på toppen, fordi man blir svett.

Hundesledetur – Svalbard Husky
Pris: 1.290 kroner per pers
Halvdag, ettermiddag – ingen mat/drikke

Så fort vi hadde kastet i oss et par polarbrød (hø-hø) med smøreost tilbake i stua på Polarriggen, ble vi hentet av Svalbard Husky. På samme måte som på scooterturen fikk vi utdelt kjeledresser, støvler og votter. Her trengte vi ikke hjelm, men jeg skulle gjerne hatt et par små skibriller, så det ville jeg tatt med neste gang. Vi hadde på et lag med ullundertøy, pluss en ullgenser under dressen, og to par med tynne til medium ullsokkker. Det var minus 8-9 grader, og ikke så mye vind. Ganske varmt med andre ord.

Gruppa var på cirka tolv personer – i alderen 87 (!) til 25 år. 87-åringen hadde aldri før kjørt hundeslede. Bare nevner det. Vi ble kjørt til hundegården, der vi hilste på hundene. De hadde hvert sitt lille hus, og var bundet til hver sin stolpe utafor. Alaska huskyen bor ute hele året, til og med i sånne stormer som når vi landet på mandag. Hvis de er inne, ødelegges pelsen og de har det ikke noe godt. Så ble vi delt inn i lag på to og to, som skulle kjøre sammen. Hvert spann hadde seks hunder, to lederhunder, to midtbaneslitere og to sterke dødsbacker. Vi måtte selv hente og sele opp hundene våre (vi ble vist hvordan vi skulle gjøre det). Hundene var utrolig lydige og snille, dog en del litt overivrige hannhunder som var veldig interessert i tipsene som hadde løpetid akkurat da …

Magne og jeg hadde Luna og Curry på topp. Hvorav Curry matchet Magnes personlighet. Når vi skulle hente han, hadde han gjemt seg inne i huset sitt, og en av guidene måtte til pers for å lokke ham ut. Sjenert, han altså. Og ikke opptatt av small talk som kosing og dulling. Han ville rett i båndet sitt og inn i spannet og klar for tur!

På midtbanen hadde vi Henry og Garmin, og som tanksenter bakerst hadde vi Hilmar og Jan Martinsen, hvorav Hilmar var den som ble maks utålmodig hver gang det var en liten stopp, og prøvde å rykke med seg hele sleden på egen hånd (noe han nesten klarte også, men vi hadde brems).

Jeg startet å kjøre, mens Magne satt nedi sleden. Deem var sjåfør først av han og Lina. Mette hadde teamet seg opp med guiden Audun og ledet hele bøtteballetten. Vi kjørte innover Adventdalen, og tok så av mot Bolterdalen. Der snudde vi, og byttet sjåfør, og kjørte tilbake igjen. Klokka var rundt 17-18.00 og været var fantastisk. Det var blå himmel, og et utrolig fint lys. Alt vi så var hvite fjell og daler. Nydelig. Hundespannet var lett å manøvrere, og det gikk ikke så altfor fort. Det var mye nysnø, så det stoppet også farten litt. Magne syns det ble litt kjedelig i lengden, og turen hadde nok hatt godt av å ha et større mål enn å snu og kjøre tilbake igjen, men vi syns begge det var fint å bare være i naturen.

Ikke minste var det morsomt å følge med på hundene. Blant annet måtte Jan Martinsen plutselig bæsje. Jeg prøvde å senke farta litt så det skulle være litt lettere for ham, men etterpå fikk vi høre fra Mette (som hadde kjørt med den proffe guiden) at det bare var tull. De måtte lære seg å bæsje mens sleden gikk for full speed, må vite! Okey …

Tilbake i hundegården selet vi av hundene og satt dem tilbake ved huset og stolpen sin. Så ga vi dem mat, og så var det slutt. Vi ble kjørt tilbake til hovedkvarteret, lag fra oss lånetøyet og ble sluppet av på Polarriggen igjen. Snipp, snapp, snute, liksom.

Psst! Verken Magne eller Mette er i utgangspunktet såå glad i hunder, men satt begge igjen med en veldig god opplevelse etter turen. Hundene var supersnille og veloppdragne, og de fikk begge dreisen på både av- og påseling og kjøring. Bare nevner det, også.

Psst! Her er en oversikt over aktiviteter – sommer som vinter – man kan melde seg på when in Longyearbyen. Det er mange ulike selskaper som tilbyr mange av de samme type turene og aktivitetene, og på Svalbard.net er den samlede oversikten.

Les mer på Bredoksen: Kjekt å vite på snøscooter-tur – og litt om noe vi helst ikke ville visst om det å lande på Svalbard

Psst! Norwegian hadde i mai i 2014 en Svalbard Spesial i sitt in flight-magasin, med masse fine tips og bra lesestoff. Det kan leses her. 

Noen spørsmål?? Vi svarer i kommentarfeltet!