Øyhopping i Asia

Årets vinterferie ble viet til øyhopping av den utradisjonelle sorten. Det kan absolutt anbefales!

Puncher du inn ordet «øyhopping» i Google, får du opp Hellas som syv av de ti første treffene. De tre andre er Fiji, Kroatia og «dei vestlegaste øyene i Norge». Nordmenns øyhopping skjer altså stort sett i Middelhavet.

Middelhavsøyer er da også strålende greier, men ikke i vinterferien. Og når jeg likevel ikke har jobb for tiden (skulle du vurdere å ansette meg, kan du se alt jeg kan her!), måtte jeg jo benytte muligheten til å reise bort i disse vinterferietider.

Å velge reisemål

Utgangspunktet var greit: Jeg ville til et sted jeg ikke hadde vært før (surprise!), og helst et sted med sommerlig klima. Asia dukket raskt opp som mål, siden jeg har mye upløyd mark her. Jeg fant billige flybilletter til byer som Ho Chi Minh, Bangkok, Singapore og Kuala Lumpur. Førstnevnte var i grunn utelukket, siden Vietnam/Kambodsja er et sted som fortjener en lengre tur sammen med Carina en annen gang. Bangkok kommer vi nok til å besøke av familiære årsaker i løpet av et par år. Singapore er dyrt. Dermed blinket Kuala Lumpur seg ut.

Jeg zoomet inn på kartet og oppdaget et land jeg knapt hadde hørt om før. Brunei. Neppe et reisemål som står høyt på så manges liste, ikke engang Carinas. Dermed et ego-reisemål som ikke rokker nevneverdig ved husfreden hjemme. Dessuten var flybillettene mellom Kuala Lumpur og Brunei latterlig billige. En fin kombinasjon.

To blir til flere

Jeg var klar til å bestille, men utsatte det litt. Og akkurat som da vi skulle til Sør-Amerika, førte det til at ting utartet. Filippinene ligger jo ganske ensomt til ytterst i det asiatiske øylandskapet. Gikk det an å ta med en tur innom Manila også? Joda. Jammen var flybillettene billige her også.

Planene ble nevnt under en øl med ekstremreisende Gunnar Garfors noen uker før avreise. Han gjorde meg smilende oppmerksom på at jeg jo måtte svinge innom Singapore i samme slengen, siden det bare er noen timers busstur unna Kuala Lumpur, eventuelt en snau time med fly. Joda, Singapore var for dyrt til at jeg ville bruke halvannen uke der. Men en svipptur innom dette fancy stedet i Asia kunne jo vært morsomt. Jeg hadde tross alt sett byen fra flyet på en mellomlanding tidligere. Og det passet jo ganske bra å ta det på vei til Manila. Og joda: Nok en gang var flybillettene billige.

Så da ble det en rundtur, da: Kuala Lumpur – Singapore – Manila – Brunei – Kuala Lumpur, på ti dager. Og det opplevdes ikke hektisk. Når man reiser alene, får man sett ganske mye asiatisk storby i løpet av et par dager, før man reiser videre.

Som kartet øverst indikerer, kan Indonesia også være en del av en runde som dette. Landet er stort, og øyene er mange. Men her har jeg vært før, så da så jeg ingen grunn til å klemme inn enda et land på rundturen denne gang.

Praktiske tips: Lavprisfly i Asia

Nøkkelen til å få til den lille rundturen, var billige flybilletter. Jeg hadde egentlig tenkt å ta toget fra Kuala Lumpur til Singapore, men det meste var utsolgt. Synd, for jeg liker tog. Men i Asia går det ikke alltid et tog. Det går imidlertid alltid et fly. Lavprisselskapene er mange nok til at du stort sett får billige turer dit du skal, stort sett når du vil på døgnet.

• Fra Malaysia til Singapore tok jeg Malindo Air, et selskap med både Malaysia og Indonesia som hjemland (Mal-Indo, get it?). Kostet cirka 300 kroner.
• Fra Singapore til Manila tok jeg Tiger Air, et selskap fra Singapore. Kostet cirka 700 kroner.
• Fra Manila til Brunei tok jeg Cebu Pacific, et selskap fra Filippinene. Kostet cirka 1100 kroner.
• Fra Brunei tilbake til Kuala Lumpur tok jeg Air Asia, som har Kuala Lumpur i Malaysia som hovedbase, men også har startet avdelinger i Thailand og Indonesia. Kostet cirka 400 kroner.
• Andre billige aktører jeg snublet over i området er JetStar (Australia), Scoot (Singapore), men det er ifølge Wikipedia en hel del andre der ute også.

Prisene over er på billetter bestilt kun en ukes tid før avreise. Du får dem betydelig billigere om du er litt tidligere ute enn meg når du skal planlegge.

Alle disse flyselskapene har typisk et innenlandsnettverk i hjemlandet (ikke i knøttlandet Singapore, da), sammen med ruter til en del andre asiatiske land. Poenget er i alle fall at konkurransen er stor, slik at du kan reise rundt i verdensdelen for en billig penge. Og service og brukervennlighet er definitivt et par hakk over europeisk lavprisstandard.

Dermed kunne jeg velge og vrake, og samle gode opplevelser underveis. Fleksibiliteten i avgangstidspunkter gjorde også at jeg kunne legge flyreisene til tidlige morgener eller sene kvelder, sånn at jeg kunne fylle dagene med opplevelser selv om jeg skulle flytte meg fra et land til et annet. Legger du flyturen midt på dagen, blir jo sånt fort litt vanskelig.

Ti dager, fire land, fire flyselskaper. Mye moro. Nærmere rapport kommer!

PS: På vei hjem stoppet jeg også innom Qatar. Dermed besøkte jeg vel tre av Asias seks minste land (de tre andre er Maldivene, Libanon og Bahrain) på turen. Sånt gjør ikke de største utslagene på Been-kartet, for de som er opptatt av sånt.